tag:blogger.com,1999:blog-209727922011-04-21T20:24:18.631-07:00miahttp://www.blogger.com/profile/07833177665570622736noreply@blogger.comBlogger31100tag:blogger.com,1999:blog-20972792.post-1140386617310638352006-02-19T12:18:00.000-08:002006-02-19T14:03:37.346-08:00Jeg har èn gammel og èn ny skiopplevelse..<br />Den gamle innebærer skyfri himmel, sol og masse deilig nysnø... Det høres idyllisk ut.. Men det er det ikke.. Min pappa fikk det nemlig for seg at <em>smørefrie</em> ski var tingen.. Ikke vet jeg hvorfor. Det kan ha vært denne karakteristiske "summingen" i nedforbakke som ble så inmari forlokkende. Men det kan også hende at min pappa på et eller annet tidspunkt ble lut lei av å smøre 2 ganger fem ski hver søndag, maange år i strekk... Endelig kan det rett og slett være at hele opplegget med <em>smørefrie </em>var et billigere alternativ dengang minstejenta skulle få seg nye ski. Resultatet skulle imidlertid vise seg å bli alt annet enn kostnadsbesparende..<br />10 år igjennom gikk jeg med rette ski i oppforbakke, og stavet hull i frosset mark i nedforbakke. Jeg har uttallige ganger landet med hodet ned og stumpen opp, fordi mine hårsåre ski har lugget i sporet.. Jeg har grått mange tårer, brølt mangt et fortvilet brøl, og knukket maange staver i ren frustrasjon.. Men kanskje værst av alt; jeg trodde det hele bunnet i min egen dårlige kondis, elendige utholdenhet, og triste skiferdigheter.. For jeg ble jo så sliten!!! Jeg staket og staket, ja, i utforbakke måtte jeg stake for ikke å bli stående musestille.. Og vennene mine kalte meg "Sinka".. Selv svigermor måtte vente på meg i bunnen av en bakke..<br />Men i går kjøpte jeg nye ski.. <em>Smørbare</em>..<br />Dagen i dag utgjør min nye skiopplevelse; ikke sol, ikke skyfri himmel, heller ikke masse nysnø.. Men dog, <em>svært</em> idyllisk. Blå swix- som forøvrig bidrar til økt muskelmasse i høyre overarm (jeg smører skiene mine selv nå..), nybakte boller, saftige appelsiner, og bakglatte ski. Aldri hadde jeg trodd at bakglatte ski skulle representere glede og solskinn i eget hjerte. Men har du noen gang tenkt på medaljens forside; latterlig god gli fremover! Jeg formelig fløy gjennom lufta, med bena godt og trygt plassert i skisporet, hele skituren gjennom.. Ingen hoder i snøen, ingen stumper i lufa! Riktignok fikk jeg gnagsår-et på hver hæl, og riktignok ble jeg lilla av kulde da vi satte oss ned for å nyte ferske boller som ikke lenger var like ferske, men likevel, dagens tur er og blir min hittil beste skiopplevelse på mer enn 10 år! Dette kaller jeg pur skiglede..<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/20972792-114038661731063835?l=athleticus.blogspot.com' alt='' /></div>miahttp://www.blogger.com/profile/07833177665570622736noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-20972792.post-1137584898666949522006-01-18T02:46:00.000-08:002006-01-18T03:48:18.676-08:00<blockquote><p>det er så rart å tenke på, at det til syvende og sist faktisk er meg som medvirker i skapelsen av hele denne verdens enormt mange idoler.. (dersom jeg representerer <em>samfunnet </em>da..) det er merkelig.. pinlig nok kan jeg nemlig gang på gang ta meg selv i å helt ubevisst faktisk bli "fanget" av alle <em>stjernene, </em>som formelig seiler over tv-skjermen i et evig sammensurium av pene klær, vakre, veltrente kropper og fristende ferieboliger som minner mer om herskapelige slott, enn om hvermansens campingvogn i bertes, eller olas iglo på vidda.... det skremmende, men likevel betryggende, er imidlertid denne sannhet, at jeg i min alder har kommet til følgende erkjennelse: et bittelite øyeblikk, gjerne bare et lite sekund, kan jeg drømme om å bli som dem.. en sjelden gang innimellom(!!), sitter jeg altså hjemme i min egen ikea sofa, usminket, i en sliten joggings- og faktisk ser meg selv leve som en av dem.. skremmende fordi <em>jeg; </em>en kristen sørlandskjei som kjemper for individets unikum med nebb og klør, plutselig har bidratt til å opprettholde idolenes forlokkende magi.... betryggende, fordi erkjennelsen er bevisstgjørende, og begynnelsen på en ny tankegang med følgende holdnings- og atferdsendring.. </p><p>patetisk, men vakkert ærlig- om jeg skal si det selv.. </p></blockquote><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/20972792-113758489866694952?l=athleticus.blogspot.com' alt='' /></div>miahttp://www.blogger.com/profile/07833177665570622736noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-20972792.post-1137242462940346052006-01-14T04:17:00.000-08:002006-01-14T04:41:02.946-08:00Det var en sen fredagskveld. Jeg var alene.. Ingenting på tv. Akkurat litt for sent til å ringe en god venninne.. Ikke engang kjøleskapet kunne by på noe som fristet mer akkurat da.. Så skjedde det.. Jeg ble hekta. Med Lap'en godt plantet på fanget, formelig gled fingrene over tastaturet.. Trollbundet, som av et klingende flygel, forvillet jeg meg inn i Bloggernes verden.. Det var pirrende skummelt- og skummelt spennende..<br />Helt til jeg innså at kvelden var blitt natt, og at nerdenes verden skremmende raskt hadde nærmet seg min....<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/20972792-113724246294034605?l=athleticus.blogspot.com' alt='' /></div>miahttp://www.blogger.com/profile/07833177665570622736noreply@blogger.com2